Publisert 26.02.2019. Dette er en oppdatert versjon av en tilsvarende artikkel fra 2018.

Når du skal velge utdanning eller yrke, er det flere ting du bør tenke på. Først og fremst bør du tenke på hva du er interessert i. Tenk over hvilke yrker du har lyst på, og hva du er interessert i å lære mer om og jobbe med. Hvis det er et fagområde eller en utdanning du er interessert i, bør du se på hvilke typer jobber de kvalifiserer for.

Du bør også undersøke om det blir lett eller vanskelig å få jobb med den utdanningen du velger. Selv om ingen vet med sikkerhet hvilke typer utdanning det er mest behov for fremover, er det likevel en del kunnskap om yrker det vil bli mer eller mindre behov for. I tillegg bør du se nærmere på hvilke arbeidsbetingelser som gjelder i yrkene du vurderer, slik som lønn, arbeidstid og hvor i landet du kan få jobb.

Utdanningsvalget du tar har betydning for hva du kan jobbe med, men det er ofte flere veier inn i samme yrke. Du vil lære mye på arbeidsplassen, og det er ofte gode muligheter for å ta kurs eller mer utdanning senere for å lære nye ting. Dermed vil karrieren påvirkes og utvikles lenge etter at du er ferdig med den første utdanningen. Likevel er det alltid en fordel å treffe godt med utdanningsvalget ditt første gang. Gode utdanningsvalg tar du blant annet ved å balansere mellom interesser, styrker og svakheter, motivasjon for lengre eller kortere opplæringsløp, hvor utdanningen kan tas og om du har realistiske muligheter for å komme inn på studiene.

 

Generelt

Kompetansekravene i arbeidslivet har økt. Et generelt råd er å fullføre en fag- og yrkesopplæring, fagskoleutdanning eller en universitets-/høyskoleutdanning. Unge med kun grunnskole eller studieforberedende videregående opplæring har dårligere muligheter i arbeidslivet enn de som har fag- eller svennebrev eller en høyere utdanning, og denne forskjellen har økt over tid. De deltar også mindre i opplæring på jobben, som kan hemme videre jobbutvikling.

Enkelte utdanninger og yrker er nært knyttet sammen. Eksempler på slike er tannlege, lærer eller elektriker. Ønsker du et slikt yrke, gir utdanningsvalget seg selv. For mange andre utdanninger er mulighetene flere og du trenger ikke å være helt sikker på hva du vil jobbe med når du tar utdanningsvalget. Men det innebærer uansett en orientering mot enkelte yrkesområder som du bør ha tenkt gjennom.

Usikkerhet knyttet til fremtidige jobbmuligheter er viktig for mange. Yrkesgrupper som bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag kan oppleve store svingninger i arbeidsledigheten over tid, avhengig av den økonomiske situasjonen i landet. I senere tid har arbeidsledigheten falt for disse yrkesgruppene. Andre yrkesgrupper, som undervisning og helse, pleie og omsorg, opplever en mye jevnere utvikling i arbeidsledigheten, og arbeidsledigheten for disse yrkesgruppene er lav.

Mangelen på arbeidskraft varierer etter fylke. For eksempel er mangelen på programvareutviklere størst i Oslo, mens sykepleiermangelen er størst i Trøndelag, og mangelen på helsefagarbeidere er størst i Nordland (tall fra våren 2018).

I de store byene har en større andel av de sysselsatte høyere utdanning. I mindre byer og på småsteder er det fag- og yrkesopplæring som dominerer. De lokale arbeidsmarkedene har dermed en del å si for jobbmulighetene, og det bør du tenke over hvis du vil bo og jobbe på spesielle steder.

Videregående fag- og yrkesopplæring

En undersøkelse NAV gjennomførte blant virksomheter i Norge våren 2018 viser relativt stor mangel på blant annet:

• helsefagarbeidere og andre helseyrker
• tømrere og snekkere
• elektrikere
• rørleggere og VVS-montører (VVS står for varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
• andre yrker innen bygg- og anleggsnæringen
• kokker

Tall fra SSB viser at antall personer som jobber i yrkene listet opp over (antall lønnstakere) har vokst de siste par årene. I SSBs oversikt med tall for nesten 400 ulike yrker, har tømrere/snekkere den aller sterkeste veksten i antall lønnstakere. Derimot har antall personer som jobber innen yrker som postbud/postsorterere, trykkere, regnskapsmedarbeidere, bibliotekassistenter, sentralbordoperatører, arkivassistenter og kontormedarbeidere falt. Digitale løsninger har allerede effektivisert mange oppgaver i disse yrkene, og vil kunne ta over enda flere oppgaver i årene fremover.

Innen yrkesgruppen butikk- og salgsarbeid er det langt flere arbeidsledige personer enn det er ledige stillinger. Det er fremdeles veldig mange butikkmedarbeidere i Norge, men veksten i antall personer som jobber i dette yrket er svak. Dette henger nok blant annet sammen med at netthandelen har økt. Det kan bli enda tøffere konkurranse om jobbene her fremover, som følge av digitalisering og automatisering.

SSB beregner det fremtidige behovet for ulike brede utdanningsgrupper (ikke for enkeltyrker) og finner da økt behov for arbeidskraft med videregående opplæring både i håndverksfag og helsefag frem mot 2035. Behovet for arbeidskraft med helsefag henger sammen med aldringen av befolkningen.

Høyere utdanning

De som går av med pensjon har mindre utdanning enn de unge som kommer inn i arbeidsmarkedet. Det forventes med andre ord at det over tid blir stadig vanligere å ha høyere utdanning. Ungdom som i stedet for fag- og yrkesopplæring velger å ta studieforberedende videregående opplæring bør gå videre til høyere utdanning, ellers kan det bli vanskelig å få en god jobb.

NAVs bedriftsundersøkelse viser relativt stor mangel på følgende yrker:

• helse: sykepleiere, spesialsykepleiere, vernepleiere, legespesialister
• IKT: programvare- og applikasjonsutviklere, systemanalytikere/-arkitekter
• bygg og anlegg: bygningsingeniører, ledere av bygge- og anleggsvirksomhet og sivilingeniører innen bygg og anlegg
• pedagogikk: grunnskolelærere og barnehagelærere

Blant yrkene listet opp over, er det sykepleiere det er aller størst mangel på. SSB forventer at etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning i pleie- og omsorgsfag vil øke også i årene fremover, som følge av en aldrende befolkning.

Tall fra SSB viser at antall personer som jobber i yrkene listet opp over (antall lønnstakere) har vokst de siste par årene, noen mer enn andre. Yrkene listet opp innen IKT over har hatt sterk vekst (prosentvis) de siste par årene.

Det varierer mellom ulike fagfelt hvor gode arbeidsmarkedsutsiktene etter fullført masterutdanning er. Mastere i økonomisk-administrative fag, lærerutdanninger/pedagogikk og helse- og sosialfag har de høyeste andelene sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter eksamen, mens kandidater i humanistiske og estetiske fag har blant de laveste andelene, ifølge en undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU (tall fra 2017).

Som vi pekte på innledningsvis, er noen yrker mer utsatt for svingninger i arbeidsledigheten i andre. Blant disse er ingeniør- og IKT-fag. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten for ingeniør- og IKT-fag steg tydelig etter oljeprisfallet i 2014, men har falt betydelig i senere tid. Arbeidsmarkedet i Rogaland ble sterkt berørt av oljeprisfallet, men de siste par årene har arbeidsmarkedet bedret seg i fylket.

Utviklingen innen petroleumsnæringen kan frigjøre kompetent arbeidskraft til andre næringer. På tvers av næringer forventes teknologiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter å bli viktigere i fremtiden. Eksempelvis ventes sekretærer og assistenter å bli mindre etterspurt, mens personlige rådgivere ventes å bli mer etterspurt (McKinsey 2018). Fagbakgrunnen som etterspørres er i endring i ulike næringer. En god grunnutdanning legger til rette for læring og videreutvikling gjennom arbeidslivet.

Kilder til mer kunnskap

NAV gjennomfører hver vår en undersøkelse som kartlegger andel virksomheter med rekrutteringsproblemer, etter fylke og næring. NAV beregner også mangelen på arbeidskraft i antall personer innen ulike yrker og fylker. NAVs bedriftsundersøkelser ligger her. Neste undersøkelse fra NAV publiseres 9. mai 2019.

NAV offentliggjør hver måned hovedtall om arbeidsmarkedet her, som inkluderer statistikk over helt arbeidsledige, arbeidssøkere på tiltak og tilgang på registrerte ledige stillinger, fordelt på fylke eller fordelt på yrke. Tallene for helt arbeidsledige fordeles også på kommune.

Forskningsinstituttet NIFU publiserer med jevne mellomrom rapporter som kartlegger høyere utdannede kandidaters overgang til arbeidsmarkedet. Deres undersøkelser et halvt år og to–tre år etter uteksaminering ligger her.

Kilder:

• Cappelen, Ådne, Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen, Victoria Sparrman og Nils Martin Stølen (2018). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, SSB-rapport 2018/36.
• Kalstø, Åshild Male og Johannes Sørbø (2018). NAVs bedriftsundersøkelse 2018, NAV-notat 1/2018.
• McKinsey (2018). Skill shift. Automation and the future of the workforce. Discussion paper, mai 2018, McKinsey&Company.
• NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget.
• NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II. Utfordringer for kompetansepolitikken.
• Statistisk sentralbyrå, kildetabell 11658.
• Støren, Liv Anne og Kjersti Nesje (2018). Kandidatundersøkelsen 2017: Nyutdannede masteres møte med arbeidslivet og vurdering av relevans, studiekvalitet og læringsutbytte, NIFU-rapport 2018: 22.