Når du skal velge utdanning eller yrke, er det flere ting du må tenke på. Kompetansebehovsutvalget har i denne artikkelen sammenfattet noen nyttige råd om utdannings- og yrkesvalg.

Bildekilde: Colourbox

3. april 2018

Når du skal velge utdanning eller yrke, er det flere ting du må tenke på. Først og fremst må du tenke på hva du er interessert i. Tenk over hvilke yrker du har lyst på, og hva du er interessert i å lære mer om og jobbe med. Hvis det er et fagområde eller en utdanning du er interessert i, må du se på hvilke typer jobber de kvalifiserer for. Hvis du syns utdanningen virker interessant, men ikke jobbene den kvalifiserer for, bør du nok velge en annen utdanning.

Du bør også undersøke om det blir lett eller vanskelig å få jobb med den utdanningen du velger. Selv om ingen vet med sikkerhet hvilke typer utdanning det er mest behov for fremover, er det likevel en del kunnskap om yrker det vil bli mer eller mindre behov for. I tillegg bør du se nærmere på hvilke arbeidsbetingelser som gjelder i yrkene du vurderer, slik som lønn, arbeidstid og hvor i landet du kan få jobb.

Utdanningsvalgene har betydning for hva man kan jobbe med, men det er ofte flere veier inn i samme yrket. Det er også store muligheter for etter- og videreutdanning, så karrieren kan påvirkes og utvikles lenge etter at man er ferdig med den første utdanningen. Likevel er det alltid en fordel å komme tidlig i gang med utdanningen. Du sparer tid og penger på å treffe godt med valgene dine første gang. Gode utdanningsvalg tar man blant annet ved å balansere mellom interesser, styrker og svakheter, motivasjon for lengre eller kortere opplæringsløp, hvor utdanningen kan tas, om man har realistiske muligheter for å komme inn på studiene. Det finnes mange nyttige nettressurser og eksperter som formidler utdanningsråd gjennom pressen.

Overordnede forhold av betydning for utdanningsvalg

Et generelt råd er å fullføre en fag- og yrkesopplæring eller en høyere utdanning. Unge med kun grunnskole eller studieforberedende videregående opplæring har dårligere muligheter i arbeidslivet enn de som har fag- eller svennebrev eller en høyere utdanning, og denne forskjellen har økt over tid. De får også mindre opplæring på jobben, som kan hemme videre jobbutvikling.

Enkelte utdanninger og yrker er nært knyttet sammen. Eksempler på slike er tannlege, lærer eller elektriker. Ønsker man et slikt yrke, gir utdanningsvalget seg selv. For mange andre utdanninger er mulighetene flere og man trenger ikke å være helt sikker på hva man vil jobbe med når man tar utdanningsvalget. Men det innebærer uansett en orientering mot enkelte yrkesområder som man bør ha tenkt gjennom.

Usikkerhet knyttet til fremtidige jobbmuligheter er viktig for mange. Enkelte yrker er i liten grad påvirket av konjunkturene, og det er ganske sikkert at man vil få jobb etter utdanningen. Det gjelder særlig for store yrkesgrupper i offentlig sektor (lærere, helseutdanninger) som det er stabile behov for. Andre utdannings- og yrkesgrupper retter seg mer mot privat sektor, og da kan økonomiske konjunkturer raskt endre behovene.

Det er også store regionale forskjeller i kompetansebehovene. I de store byene sysselsettes en større andel med høyere utdanning. I mindre byer og på småsteder er det fag- og yrkesopplæring som dominerer. De lokale arbeidsmarkedene har dermed en del å si for jobbmulighetene, og det bør du tenke over hvis du vil bo og jobbe på spesielle steder.

Mer konkrete råd for utdanningsvalg

Det finnes mye nyttig informasjon om arbeidsledighet og udekte behov for arbeidskraft. NAV har statistikk over arbeidsledighet fordelt på fylker og kommuner og gjennomfører også en årlig undersøkelse som kartlegger virksomheters rekrutteringsproblemer (det vil si yrker, næringer og landsdeler hvor det er mangel på arbeidskraft). NAVs bedriftsundersøkelser ligger her.

Høyere utdanning

Forskningsinstituttet NIFU publiserer med jevne mellomrom rapporter som kartlegger høyere utdannede kandidaters overgang til arbeidsmarkedet. Deres undersøkelser et halvt år og to–tre år etter uteksaminering ligger her.

Hovedbildet er at mange kandidater et halvt år etter eksamen har en ganske løs tilknytning til arbeidsmarkedet, men det varierer en hel del mellom fagområdene og tidspunkt for uteksaminering. En del kandidatgrupper opplever at det er vanskelig å få relevante jobber raskt etter studiene, og det kan føre til at de tar jobber der de ikke får brukt utdanningen, eller at de må jobbe ufrivillig deltid.

I perioder blir økonomien rammet av økonomiske sjokk som finanskrisen i 2008 –2009 eller oljeprisfallet i 2014. Da blir det gjerne vanskeligere å finne jobb for de aller fleste grupper, og noen grupper kan bli særlig rammet. Generelt kan vi likevel si at det er rimelig god overgang til arbeidsmarkedet for naturvitere og teknologer, for helse- og sosialfagsutdannede, for kandidater innen økonomi- og administrasjon og pedagogisk utdannet arbeidskraft. Selv i fagområder med overgangsproblemer, opplever de aller fleste høyere utdannede kandidater å få relevante jobber etterhvert.

Blant psykologer, jurister, mastere i økonomi og administrasjon og sivilingeniører uteksaminert i løpet av 2014 hadde over 95 prosent relevant arbeid 2–3 år etter fullført utdanning. Andelen i relevant arbeid 2–3 år etter uteksaminering var 84 prosent for humanistene, og 90 prosent for samfunnsviterne. Litt under 90 prosent av realistene hadde relevant arbeid, det relativt lave tallet skyldes i betydelig grad oljeprisfallet. Enkeltfag innen hvert av fagområdene har større overgangsproblemer enn andre. Kandidatgrupper som i senere år har hatt gode jobbmuligheter etter endt utdanning er:

  • medisin, tannlege (odontologi), apotekfag (helsefag),
  • matematikk, statistikk, teknologi (særlig bygg- og anleggsfag og IKT),
  • psykologi, samfunnsøkonomi, sosiologi og statsvitenskap.

Generelt har kandidater fra profesjonsutdanninger, som jurister, sivilingeniører og siviløkonomer, lettere for å finne relevante jobber enn kandidater fra mer generelle utdanninger, særlig i vanskelige konjunkturer.

Kandidatgrupper som har problemer med å få relevante jobber etter endt utdanning er:

  • biologi, og i dårlige tider også elektro, mekaniske fag og elektrofag, geofag, kjemi og fysikk,
  • samfunnsgeografi, sosialantropologi og media- og kommunikasjon,
  • kunst- og håndverksfag og historisk-filosofiske fag.

Undersøkelsene fra NAV og NIFU samlet gir informasjon som gjør at vi kan si følgende om yrker det er behov for i arbeidsmarkedet:

  • Sykepleiere, vernepleiere og legespesialister kommer høyt på NAVs liste over yrker som det er mangel på. Helse- og omsorgssektoren er en næring i stor vekst og den nærmer seg 20 prosent av de sysselsatte i Norge. Veksten kan se ut til å fortsette som følge av at andelen eldre i befolkningen øker. Selv om det er generell enighet om å dempe sysselsettingsveksten i denne næringen, vil trolig behovene for arbeidskraft fra en del helseutdanninger fortsette.
  • Programvare- og applikasjonsutviklere benyttes i stadig flere næringer. Samtidig melder virksomhetene om vekst i mangelen på slik arbeidskraft. Mangelen er særlig stor i hovedstaden.
  • Lærere har i mange år hatt lett for å få jobb. Isolert sett kan man forvente at senere tids reformer, som masterutdanning for lærere i grunnskolen, og normer for gruppestørrelser vil føre til større behov for lærere. Selv om det har vært økt søkning til lærerutdanningene i senere år, er det fortsatt gode jobbmuligheter.
  • Sivilingeniører innen bygg og anlegg har gode muligheter for å få jobber siden vi for tiden opplever en generell sterk aktivitet innen bygg og anlegg. Men denne næringen er konjunkturutsatt og behovene endrer seg raskt.

Videregående opplæringsnivå

Forskjellige typer statistikk og studier viser at det er viktig for de som velger studieforberedende videregående opplæring i dag å utdanne seg videre, ellers stiller de svakt på arbeidsmarkedet. Generelt har fag- og yrkesutdannede hatt god overgang til arbeidsmarkedet i mange år, og de får i stor grad relevante jobber. Analyser gjort av SSB peker på at behovene for denne typen arbeidskraft vil øke. Det er stor politisk oppmerksomhet om å øke opptaket, og særlig gjennomføringen, innen yrkesfagene. De siste bedriftsundersøkelsene fra NAV peker på at det særlig er vanskelig for arbeidsgivere å få tak i:

  • helsefagarbeidere og andre helseyrker,
  • tømrere og snekkere,
  • elektrikere,
  • rørleggere og VVS-montører,
  • andre yrker innen bygg- og anleggsnæringen,
  • kokker.

Kilder:

Støren, Liv Anne, Kari Vea Salvanes, Ingvild Reymert, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen (2015). Kandidatundersøkelsen 2015. I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen?,  NIFU Rapport 2016:17.

Støren, Liv Anne, Kjersti Nesje, Kari Vea Salvanes, Clara Åse Arnesen og Ingvild Reymert (2018). Kompetanseutnyttelse blant mastere to-tre år etter eksamen. Resultater fra Kandidatundersøkelsen 2017, NIFU Rapport 2018:2.

Kalstø, Åshild Male og Johannes Sørbø (2017). NAVs bedriftsundersøkelse 2017, Notat 1: 2017.