Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 23. juni 2021

– Den siste tiden har vist oss hvor sårbare vi er i møte med store endringer. Arbeidslivet endrer seg raskt, og koronakrisen har forsterket dette. Ny teknologi og det grønne skiftet vil kreve nye kunnskap og kompetanse. Analysene fra kompetansebehovsutvalget gir oss et solid faglig grunnlag når vi utformer tiltak, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Siden 2017 har Kompetansebehovsutvalget (KBU) gitt grundige faglige vurderinger av Norges fremtidige kompetansebehov. Tre omfattende rapporter har sikret myndigheter og arbeidsliv, både regionalt og nasjonalt, et godt grunnlag for å både planlegge og fatte gode beslutninger. Som del av regjeringens kompetansereform videreføres utvalget til 2027.

Kompetanseutvalgets mandat

Forsknings- og faktabasert kunnskap skal fortsatt ligge til grunn for utvalgets videre arbeid.  Samtidig er det viktig at partene i arbeidslivets erfaringer og innspill ivaretas. Utvalget skal også bruke mer tid på analyser og peke på utfordringer.

– Det er vanskelig å spå fremtiden. Derfor har vi også bedt utvalget beskrive dilemmaer når de vurderer fremtidige kompetansebehov, sier Asheim.

Utvalget skal ledes av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, som får med seg et knippe eksperter som utnevnes for to år av gangen, i tillegg til partene i arbeidslivet. Fylkeskommunene har også en representant med. KBU vil ha et eget sekretariat i Kompetanse Norge.

–  Det er et viktig oppdrag vi tar fatt på. Rett kompetanse på rett plass er helt sentralt for å løse de store samfunnsutfordringene, og for å skape et velfungerende arbeidsmarked. Jeg er glad for at partene i arbeidslivet og tung forskerkompetanse fra hele landet er representert i utvalget, og ser frem til å starte arbeidet, sier direktør for Kompetanse Norge (snart HK-dir) Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget skal:

• Analysere og vurdere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og gi den best mulige faglige analysen og vurderingen av samfunnets fremtidige kompetansebehov, herunder vurdere utdanningssystemets evne til å dekke dette behovet.
• Frambringe en analyse og vurdering av framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt.
• Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig. Utvalget skal synliggjøre innspill fra arbeidslivet.
• Avgi minimum en hovedrapport annet hvert år. Utvalget kan etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i egne rapporter, artikler eller andre dokumenter. Kunnskapsdepartementet kan i tillegg be om del/tema-rapporter.
• Utvalgets arbeid og leveranser skal være relevant for nasjonale og regionale myndigheter i utviklingen av kompetansepolitikken, herunder dimensjonering av utdanningssektoren.

Kompetansebehovsutvalget oppnevnes for seks nye år. Alle utvalgsmedlemmene oppnevnes for to år av gangen. Første del/tema-rapport fra utvalget skal leveres innen 1. juni 2022. Første hovedrapport fra utvalget skal leveres innen 1. juni 2023. Utvalgets utredninger avgis til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget:

Utvalget består av totalt 18 medlemmer, i tillegg til utvalgsleder Sveinung Skule.

Medlemmer fra hovedsammenslutningene:

 

Fylkeskommunenes representant:

 

Følgende forskere har takket ja: