Kompetansebehovsutvalget 2021-2023 har levert sin siste rapport, og regjeringen har derfor oppnevnt et nytt utvalg. Tema for rapporten Kompetansebehovsutvalget 2024-2025 skal levere er «Betydningen av nye teknologier for framtidige kompetansebehov».

1. Formål

Formålet med Kompetansebehovsutvalget – KBU – er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og
arbeidslivet, regionalt og nasjonalt.

2. Bakgrunn

Frafall og feilvalg i utdanning, læring og arbeid er kostbart for den enkelte og samfunnet. For den enkelte er kostnadene både tapte lønnsinntekter og personlige belastninger. Fremover vil langt flere ha behov for ny kompetanse som følge av omstillinger i arbeidslivet både nasjonalt og globalt. Aldringen av befolkningen gjør også at vi kan og må arbeide lenger.

Dersom arbeidslivet ikke får tilgang på arbeidskraften som trengs eller ikke selv har en god forståelse av egne kompetansebehov, vil ikke arbeidslivet og samfunnet kunne få planlagt og løst oppgavene på best mulig måte. Dersom høyproduktive næringer som resultat ikke får vokse frem, kan Norge gå glipp av store fremtidige inntekter. Den teknologiske utviklingen, i stor grad drevet fram av den økende digitaliseringen, bidrar til at omstillingsbehovene ventes å være store fremover.

Kompetansebehovsutvalget har siden 2017 arbeidet med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov. Arbeidet har i stor grad tatt utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning. I alt tre rapporter er lagt frem for Kunnskapsdepartementet.

3. Kompetansebehovsutvalget 2023 – 2027

Det er mange kilder til kunnskap. KBU har hittil gitt en solid forskningsbasert og omforent forståelse av kunnskapsgrunnlaget. KBU skal fremdeles være forskertungt, forsknings- og faktabasert kunnskap skal fortsatt til grunn for utvalgets videre arbeid. Samtidig er det viktig at partenes erfaringer og innspill ivaretas. Utvalget skal bruke mer tid på analyser og peke på utfordringer. Fremtiden er vanskelig å forutse. Utvalget skal derfor også beskrive dilemmaer ved vurdering av fremtidige kompetansebehov.

Utvalget skal ikke utgi NOUer. Det er ønskelig at leveransene fra utvalget spisses mot noen utvalgte temaer. For å frigjøre utvalgets kapasitet til analyse og vurderinger vil HK-dir få et eget oppdrag med å oppdatere og videreføre kunnskapsgrunnlaget som utvalget produserte i den første perioden. KBU vil ha et eget sekretariat i HK-dir.

Medlemmene i utvalget vil bli oppnevnt for to år om gangen.

4. Oppgaver

Kompetansebehovsutvalget skal:

  • Analysere og vurdere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og gi den best mulige faglige analysen og vurderingen av samfunnets fremtidige kompetansebehov, herunder vurdere utdanningssystemets evne til å dekke dette behovet.
  • Frambringe en analyse og vurdering av framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt.
  • Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig. Utvalget skal synliggjøre innspill fra arbeidslivet.
  • Avgi minimum en hovedrapport annet hvert år. Utvalget kan etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i egne rapporter, artikler eller andre dokumenter.
  • Gi sine vurderinger av HK-dirs årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov i form av et kort notat.
  • Utvalgets arbeid og leveranser skal være relevant for nasjonale og regionale myndigheter i utviklingen av kompetansepolitikken, herunder dimensjonering av utdanningssektoren.

5. Sammensetning av utvalget

Utvalget har 15 medlemmer samt leder. Leder av utvalget er direktøren for HK-dir. I rollen som
utvalgsleder er direktøren uavhengig av Kunnskapsdepartementet.

Sammensetningen er som følger:

  • Direktøren for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (utvalgsleder)
  • Hovedsammenslutningene: NHO, Spekter, Virke og KS fra arbeidsgiversiden og LO,
    Unio, Akademikerne og YS fra arbeidstakersiden. 8 totalt
  • Analytiker/forskere. 6 totalt
  • En representant fra fylkeskommunene

6. Rammer for utvalgets arbeid og virke

  • Mandat for Kompetansebehovsutvalget nedsettes for fire år til 2027. Utvalgsmedlemmene oppnevnes for to år av gangen
  • Utvalgsarbeidet får en årlig budsjettramme fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
  • Utvalget vil ha et eget sekretariat i HK-dir.
  • Utvalgets utredninger avgis til Kunnskapsdepartementet.
  • Eventuelle spørsmål om forståelse av mandatet, om budsjettrammer eller andre forhold som angår utvalget, skal rettes til Kunnskapsdepartementet.