Mandat for Kompetansebehovsutvalget (KBU) Fastsatt ved kongelig resolusjon 22. mai 2017

1. Formål

Formålet med Kompetansebehovsutvalget – KBU – er å frembringe den best mulige
faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for
nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske
kompetansebeslutninger

2. Bakgrunn

Frafall og feilvalg i utdanning, læring og arbeid er kostbart for den enkelte og
samfunnet. For den enkelte er kostnadene både tapte lønnsinntekter og personlige
belastninger. Fremover vil langt flere ha behov for ny kompetanse som følge av
omstillinger i arbeidslivet både nasjonalt og globalt og fordi aldringen av
befolkningen gjør at vi kan og må arbeide lenger. Dersom arbeidslivet enten ikke får
tilgang på arbeidskraften som trengs eller ikke selv har en god forståelse av egne
kompetansebehov, vil ikke arbeidslivet og samfunnet kunne få planlagt og løst
oppgavene på best mulig måte. Dersom høyproduktive næringer som resultat ikke får
vokse frem, kan Norge gå glipp av store fremtidige inntekter. Den teknologiske
utviklingen, i stor grad drevet fram av den økende digitaliseringen, bidrar til at
omstillingsbehovene ventes å være større enn tidligere.
Vi trenger en faglig omforent forståelse av Norges fremtidige kompetansebehov,
herunder også usikkerheter i forutsetninger og analyser, samt mangler i
kunnskapsgrunnlaget. Dette krever systematisk analyse, dialog om og formidling av
kompetansebehovene. Det gjøres i dag mange beregninger og analyser for å belyse
Norges fremtidige kompetansebehov, samtidig som den teknologiske utviklingen og
markedsendringer bringer frem nye perspektiver. Utfordringen er å sammenstille alle
kildene til kunnskap, særlig når forutsetninger, metodikk og dermed resultater
varierer. Vi mangler i dag en felles arena for sammenstilling, analyse og drøfting av
det store, fragmenterte kildetilfanget. KBU skal være denne arenaen.

3. Oppgaver

Kompetansebehovsutvalget skal:

  • Frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlag om Norges fremtidige
    kompetansebehov med utgangspunkt i foreliggende regional, nasjonal og
    internasjonal forskning, statistikk, framskrivninger og analyser.
  • Ha en bred metodetilnærming og stimulere til utvikling av nytt
    kunnskapsgrunnlag, inkludert scenarioanalyser, kvantitative og kvalitative
    analyser, framskrivninger og spørreundersøkelser, som kan bidra til å belyse
    kompetansebehov i samfunnet og bedre forstå enkeltindividers valg av utdanning,
    læring og arbeid, både nasjonalt og regionalt.
  • Bidra til bedre samordning og effektiv utnyttelse av ressursene mellom ulike
    aktører når det gjelder utvikling, utforming og gjennomføring av analyser knyttet
    til kompetansebehov.
  • Analysere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag med sikte på å kunne gi den best
    mulige faglige analysen og vurderingen av arbeidslivets, tjenestenes og
    samfunnets fremtidige kompetansebehov. Utvalget skal frambringe kunnskap om
    framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt. Både
    nasjonale og regionale analyser skal inngå.
  • Vurdere ulike måter å beskrive og kategorisere fremtidige kompetansebehov på og
    gi en drøfting av begrepsmessige og metodiske forhold ved ulike tilnærminger til
    kompetansebegrepet. Utvalget skal i sitt arbeid legge til grunn et bredt
    kompetansebegrep, det vil si at kompetanse omfatter mer enn utdanning.
  • Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets
    kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig.
  • Avgi en årlig rapport med analyse og faglig vurdering av Norges fremtidige
    kompetansebehov nasjonalt og regionalt. De årlige rapportene kan ha ulike
    tidsperspektiv og faglig innfallsvinkel, men de må i løpet av oppnevningsperioden
    dekke et 20-årsperspektiv.
  • Etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i
    egne rapporter eller andre dokumenter.

4. Sammensetning av utvalget

Utvalget har 18 medlemmer. Utvalget ledes av en forsker. Lederen har dobbeltstemme
ved stemmelikhet.
Sammensetningen er som følger:
– Hovedsammenslutningene: NHO, Spekter, Virke og KS fra arbeidsgiversiden og LO
Unio, Akademikerne og YS fra arbeidstakersiden. 8 totalt.
– Departementene (KD, ASD, KMD). 3 totalt.
– Analytiker/forskere, inkludert fra NAV og SSB. 7 totalt, inkludert utvalgslederen
(forsker).

5. Rammer for utvalgets arbeid og virke

  • Kompetansebehovsutvalget oppnevnes i første omgang for tre år. Utvalget
    oppnevnes av Kongen i statsråd. Etter endt periode, og basert på en evaluering,
    kan utvalgsarbeidet forlenges, eventuelt med justert mandat. Medlemmer av
    utvalget vil da kunne bli gjenoppnevnt eller skiftet ut.
  • Utvalgsarbeidet får en årlig budsjettramme fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
    KBUs sekretariat plasseres i Kompetanse Norge. Sekretariatet ledes av en
    sekretariatsleder.
  • Leveranser fra utvalget avgis til Kunnskapsdepartementet.
    Eventuelle spørsmål om forståelse av mandatet, om budsjettrammer eller andre
    forhold som angår utvalget, skal rettes til Kunnskapsdepartementet.
  • Frister:
    – Den årlige kompetansebehovsrapporten skal avgis innen 1. februar, første
    gang 1. februar 2018.